Ridder av den vasne asparges

Jeg har den glede av å kunne bringe dere ukens sensasjon; nemlig Historien om den Vasne Asparges!

Jeg har i lengre tid sett meg lei på disse fornemme specialbutikkene innen matvarebransjen. Derfor oppsøkte jeg nylig en av dem, nærmere bestemt Baunen Matboutique på Danmarksplass.

Servicen i den innledende fasen var upåklagelig. En ekspeditrise av det riktig så søte slaget fant meg øyeblikkelig der jeg stod og stirret inn i glassdisken for pålegg og specialvarer.

- Kan jeg hjelpe Dem med noe?
- Ja.
Pause.
- Er det noe jeg kan---
- Javisst. Det sa jeg da i sted!
- Ja... Hva kan jeg så hjelpe Dem med?
- Ahh, jeg trodde aldri De ville spørre!
- Å?
- Ja, man må jo holde på Etiketten, vet De. Jeg personlig har alltid prefereret å holde en viss avstand til tjenerskapet.
- Hva kan jeg så hjelpe Dem med?
- Jeg vil gjerne ha en av deres ypperlige, utsøkte asparges.
- Hva?
- En asparges.
- Hva?!
- Jeg vil ha en asparges.
- Et øyeblikk. -- Vær så god.
- Dette er en hel boks!
- Ja.
- En boks asparges?!
- Ja!
Jeg ber om én asparges.
- Hva?
- JEG SKAL HA ÉN ASPARGES
- Et øyeblikk så skal De få snakke med sjefen.

- Nåh, unge mann, kan jeg hjelpe Dem med noe?
- Jeg skal ha én asparges.
- Det fører vi dessverre ikke.
- Å? Men jeg så nettopp en hel boks!
- Ja, men det var en boks.
- Selvsagt var det en boks, din idiot, det sa jeg jo selv!
- Riktig. Vi selger dem i boks, ikke enkeltvis.
- Ikke det?
- Nei.
- Så De, innehaver av delikatesseforetningen Baunen Boutique er ikke i stand til å levere en eneste asparges på oppfordring? Det skal bli litt av et oppslag i VG. For ikke å snakke om Ingrid Espelids programmer på Televisjonen! Klassekampen kommer vel ikke til å vie det så stor oppmerksomhet, men en liten notis må De regne med, min godeste underbestyrer!
- Selvsagt skaffer vi alt som måtte behage! Hva var det nå igjen De begjærte?
- EN FORDØMT ASPARGES, MENNESKE! Kan De levere, eller?
- Selvsagt kan vi levere, he he he. Vi leverer ALT! Se her, la meg bare åpne denne boksen. [Jekk-jekk-jekk.] Vær så god, her mellom mine fingre har jeg akkurat hva De bestilte! Skal den pakkes inn?
- Selvsagt! De forventer vel ikke at jeg skal være den mellom fingrene helt opp i Bellevue?
- Nei, nei, det var en flåsete bermerkning fra min side. Selvsagt skal vi pakke den inn. Ja, var det så noget mere?
- Nei.
- Da blir det 30 øre.
- Så meget har jeg ikke i cash. De får pent sende den til min residens.
- Selvsagt.
- Farvel!
- Et øyeblikk, om jeg får be. Meg tykkes ikke å kjenne Dem slik i farten, hvem kan jeg foresende og faturere dette kjøp?
- Er dette å betrakte som en forespørsel om min identitet?
- Ja.
- Da har de intet å frykte... for JEG... jeg er ingen ringere enn RIDDER AV DEN VASNE ASPARGES! Farvel, og lev uten frykt for Deres fadese, hr. ekspeditør! Den er Dem tilgitt!

- Æææ --Farvel.



Denne historie er korrekt gjengitt i detalj.
The Black Vegetable. (sign. in persona non Gratzia)

Ukens forfattersitat:
"Enhver idiot kan bli geni etter sin død, men kun et sant geni kan bli idiot i levende live"
Det er vel overflødig å nevne at jeg her siterer meg selv og omtaler min suksess som den mest vidgjetne forfatter siden den store Amandus Balle jr.